Lakksko

som har mistet sin glans, gnies med en overskåret løk og pusses derefter blanke.
 Lakksko sprekker ikke hvis de av og til blir smurt med litt glyserin. Melk gjør også lakken holdbar.
 Skal lakkskoene være meget blanke, så bruk et par dråper terpentin. La ikke lakkskoene stå koldt, da sprekker de; de bør alltid settes bort på lest.
 Se også sko.

Kilde: Den praktiske husmor, Tiden Norsk Forlag 1937 (Forklaring)

Impregnering

 Tøi kan gjøres vanntett ved å legges i bløt i eddiksur leire og efterpå lufttørres.
 Telter, sekker, o.l. behandles med en avkoking av ekebark. La tingene ligge to-tre dager i denne opløsningen, skyll dem så i rinnende vann.
 Seil og seilgarn legges i en alunopløsning (20 gr. alun til 1 liter vann) og henges op til tørk.

Kilde: Den praktiske husmor, Tiden Norsk Forlag 1937 (Forklaring)

Hansker

 Hvite glacèhansker. Legg hanskene i f.eks. et sylteglass med skruelokk, hell bensin over og skru lokket igjen. La det stå et par timer eller natten over, trekk så hanskene på hendene (bør gjøres foran et åpent vindu eller ute, ikke i nærheten av ild) og gni dem godt med en bløt klut. Glacèhansker kan også renses med fint salt eller med potetmel. De bør til slutt drysses med talkum. Er glacèhansker for trange, kan de legges i et fuktig klæde. Da blir de smidigere.
 Glacèhansker som er blitt hårde, gnies inn med søt melk tilsatt litt såpe. Vaskes på hendene og tørres i skyggen.
 Vaskeskinnhansker blir ikke hårde efter vask, hvis skyllevannet blir tilsatt litt olivenolje.
 Hjorteskinnhansker vaskes i et sterkt såpevann, krystes godt og legges igjen i såpevann (bruk god såpe). De skal ikke skylles efterpå, heller ikke tørre i solen. – Vaskeskinnshansker kan bli vanntette og bløte, hvis man gnir dem med fåretalg.

Kilde: Den praktiske husmor, Tiden Norsk Forlag 1937 (Forklaring)

squeezeplay

Jeg har eksperimentert litt med squeezecenter og squeezeslave i dag for å se om en squeezebox duet er en mulig løsning for musikkhåndtering i huset. Til nå ser denne løsningen ut til å være den som ligger nærmest opp til det vi en gang forsøkte å få til med wmus – med en tredeling av oppgavene (server/avspiller/kontroller). Foreløpig har jeg brukt webgrensesnittet, men da jeg skulle kompilere klienten som skal kunne kontrollere dette native fikk jeg litt hakeslepp…
De har puttet ikke mindre enn 26 eksterne biblioteker inn i source-treet sitt – og mange av disse er ganske så standard – f.eks.

  • flac
  • freetype
  • jpeg
  • libmad
  • libpng
  • lua
  • SDL (Image/gfx/ttf)
  • zlib

Det er bare de jeg umiddelbart kjenner igjen.
Jeg kunne forstått dette utifra det faktum at de bygger dette på linux/OSX/win32, men når buildscriptene deres ikke engang benytter seg av allerede installerte -dev biblioteker, og setter i gang med å bygge alt dette, installere det i build/lib og build/include for så ikke å greie å plukke dem derfra engang får jeg litt hetta.
Dette burde være en jobb for cmake, ikke for automake og VS2003-prosjektfiler
Jeg har blitt for gammel for dette… (ev. det er litt for sent på kvelden for dette)